Jul i sikte...

I dag har mamma vært innom plantasjen en tur for å få tak i noen høstplanter til trappen, da sommer plantene pent har takket for seg etter en lang og fin (?) sommer.

Men vet dere hva? Plantasjen hadde hoppet over høsten! Altså.. de hadde da noen høstplanter som mamma kunne kjøpe med meg hjem, men på Plantasjen hadde de helt klart gått i gang med jula. Mamma travet gjennom lokalene med skylapper for øynene, i håp om å slippe å se nisser,  røde hjerter og glitter. Altså, det er ikke det at mamma ikke liker julen, men vi er da virkelig bare i Oktober ennå!

Dog er det ikke dette jeg skal skrive om i dette innlegget. All denne julepynten satte meg nemlig over på en annen tanke. Julegaver! Ikke de julegavene jeg skal kjøpe til alle mine kjente og kjære, men julegavene som jeg vet jeg kommer til å få av mine barn. Gaver som er laget med fantasi, kreativitet og innlevelse. Håper jeg....

Det har seg nemlig sånn at når barn skal lage julegaver, være seg i barnhage, skole eller SFO, er det et fornøyelig scenario som utspiller seg.

Barna får fortalt at nåååå skal de lage julegaver. Barna plasseres rundt et bord og får presentert et produkt de skal lage. Deretter får de utdelt nødvendig materiale og klar, ferdig, gå! Nå kan de starte. Barna lager etter aller beste evne en kopi av produktet de har fått beskjed om å lage. Noen gir opp i fortvilelsen over at den ikke blir AKKURAT lik som malen, mens andre stråler etter å ha laget nøøøyyyaaaaktig samme produkt. Og de voksne applauderer naturligvis de som sitter igjen med et "perfekt" resultat.

De som har gitt opp på halvveien med sine julegaver har for lengst gått avgårde for å finne på noe annet, eller sitter mutt og ser på det "mislykkede" prosjektet. De voksne "hjelper" til med å gjøre ferdig produket. Plasserer øynene, armer, bein osv på "riktig" sted. Øynene MÅ jo står ved siden av hverandre og beina skal jo være i retning nedover, mens armene skal være i retning ut til sidene...  Frustrasjonen kjennes i magen, men barnet lar den voksne avslutte jobben...dette vil de jo helst klare selv, men tydeligvis er det de voksne som må gjøre dette for at det skal bli "riktig"

Noen som kjenner seg igjen?

I en barnehage jeg jobbet i tidligere gjorde vi akkurat dette. Vi fikset og ordnet på barnas egne produkter slik at de skulle bli "fine".  Og vi var SÅ fornøyde. Vi, altså barnehagen, leverte flotte julegaver hjem til foreldrene også dette året. Blottet for personlig preg, men de ble veldig fine, det er sikkert og visst... men helt klart for fine til at det kunne være en 4 åring som hadde laget den. HELT perfekt ble den faktisk. 22 perfekte og kliss like nisser.  Da en av foreldrene fortalte følgende historie fra julaften, fikk vi oss en vekker.

Da mor åpnet julegaven fra sin 4-åring sa hun: "Tusen takk, denne var virkelig flott. Er det du som har laget denne altså?" 4-åringen svarer:" Nei, det er Hanne( voksen) på barnehagen som har laget den..."

Dette endte med at personalet gikk i tenkeboksen. Vi diskuterte og tenkte, reflekterte og var enige om at dette måtte det bli slutt på.

Til påske lagde barna påskekyllinger på egenhånd... Vi satte frem noen forslag på hvordan en påskekylling kunne se ut, og lagde et "koldtbord" med masse forskjellig formingsmateriale. Vi slapp barna løs og de voksne holdt "fingrene av fatet".

Resultatet var fantastisk. Vi endte opp med 22 helt forskjellige påskekyllinger. 22 påskekyllinger med sjel! Hver og en av de laget med BARNAS egne kreative evner. Fjærene sto i alle retninger, beina like så. Noen hadde 2 øyne, andre 48. Finere påskekyllinger skal man lete lenge etter. Barna var fornøyd, de ansatte var fornøyd og foreldrene var fornøyd. Etter denne herlige og befriende opplevelsen lagde de voksne aldri mer barnas julegaver...

Jeg skal ikke ta alle over en kam i denne saken, men jeg tror nok at flertallet kan få børstet håret sitt både til jul og påske når alt kommer til alt...Vi voksne er ofte så innmari opptatt av at resultatet skal være perfekt. Det skal se bra ut. Vi kan da ikke sende hjem "stygge" gaver? Men for hvem er de stygge? Er det ikke viktigere at det faktisk er barna som har laget det, enn at det skal se perfekt ut? Og hva lærer egentlig barna når vi retter på det de lager? Hva sier det om vårt syn på deres prestasjoner? Din nisse er ikke pen nok, la meg hjelpe deg så det blir riktig? Hva er riktig?

Herved sender jeg derfor ut en oppfordring og en utfordring til alle dere der ute som jobber i bhg, sfo og skole: "La barna slippe til i år og lage sine egne flotte gaver. La det synes at det er et barn som har laget den."

Disse Kyllingene har beina på rett sted, men øynene er heldigvis både her og der. Fine!

Loving it!

Så enkelt kan det gjøres! Sannsynligvis malt av et lite barn, 

mens den voksne har bestemt at det skal være to øyne og de skal være plassert akkurat DER! 

Dog fin fin. 

TADA!