Gud eller apene?

Vi sitter i bilen, eldstemann og jeg, på vei hjem fra sjekk hos øyelegen. Alt fint, gutten ser bra, vi trenger ikke flere kontroller. Phu... jeg puster lettet ut. det er vanskelig nok å holde rede på minstemann sine briller...

Så kommer det... "Mamma, hvordan ble jorda laget?"

Jeg tenker LYNRASKT, kjenner at jeg får LITT panikk, vurderer frem og tilbake i løpet av de neste hundredels sekundene om jeg skal velge "Gudeforklaringen" eller "Eksplosjon-apeteorien"

Jeg velger begge, starter med et klokt "hmmmm...ja det var det da",( jeg håper i alle fall det høres klokt ut) før jeg fortsetter." Du skjønner Fredrik... noen tror det var Gud som skapte jorda og menneskene, mens andre tror at det hele startet med en eksplosjon i universet".

Jeg aner ikke hvordan dette vil gå... suksess eller fiasko? Henger han med? Forvirrer jeg når jeg presenterer TO mulige forklaringer? Jorda ble da vel bare til på EN måte?

Mamma tenker: "Shit, dette ække enkelt". Men jeg fortsetter. Kaster meg ut i det. Forteller om Gud,som man ikke kan se, fordi han ikke er en person, men at mange likevel tror at han finnes. Jeg forteller om Jesus som ble sendt til jorden av Gud. Sendt? hvordan kan noen man ikke ser sende noen til jorden? Vi ser litt ut som spørsmålstegn begge to... men  jeg merker raskt at han har fått presentert både Gud og Jesus på skolen. Kanskje de kunne forklare dette på en bedre måte? Han forteller at Jesus ble hengt opp på et kors og at de satte spikre i hendene hans, at han døde men at han våknet igjen?!? To spørsmålstegn i bilen igjen...

Vi snakker videre om at vi er veldig glade for at man ikke korsfester mennesker nå lengre som straff. Fengsel er mye bedre. Jeg tenker at jammen går denne samtalen i riktig retning likevel.

Så snakker vi om Universet, ekspolosjonen, om jorda som ble til, om bittesmå dyr som utviklet seg og ble til større dyr. Vi snakket om dinosaurer og om aper. At apene som levde for lenge siden, mange millioner år siden,  utviklet seg og til slutt ble til mennesker.. Han ser på meg med et litt forskrekket blikk og sier: "Har mormor vært en ape?"

Jeg sukker, ler og kan ikke annet enn å klappe meg selv på skulderen og tenke: "Godt jobba Lotta"