søndag 6. februar 2011

"AU!" Hun beit meg...

Barn som biter.
Barn biter... Ja, de gjør det. De biter, kniper, dytter, slår, lugger og tar leker fra hverandre. Hvorfor spør du ? Fordi de er barn vel!

Å ha barn som biter er ingen enkel sak. Det kan være vanskelig både for foreldrene til den som blir bitt, men også for foreldrene til den som biter. Man er redd for at barnet sitt skal bite andre barn, og man er redd for at  sitt barn skal komme hjem fra barnehagen med bitemerker. For ikke å glemme barna, både biteren og den som blir bitt. Det er ikke godt for noen parter.

Men hvorfor biter små barn? Jo, nå skal du høre.
Når små barn kommer i situasjoner der de prøver å kommunisere, men mangler språk, kan noen barn bruke biting for å si ifra til omverden. Små barn som kommer i konflikter, kan bite andre barn for å si ifra om at: "Nei, denne leken hadde jeg! Du får ikke lov å ta den ifra meg." Dette gjør de i mangel på språk og gode strategier for å løse konflikter. Andre barn kan bruke bitingen som en invitasjon til lek. "Hei, jeg har lyst å leke med deg" Invitasjonen blir som regel avslått... Så tasser biteren videre og inviterer nestemann. Jeg har opplevd flere ganger i jobben min, at små barn som vil kose, legger hodet inntil skulderen min, for deretter plutselig å bite meg. Ikke særlig godt, å så skvetter man så innmari. Men det er altså noen barn som kommuniserer på denne måten i mangel på utviklet språk. Og når et barn biter, kan det inspirere andre barn til å gjøre det samme.

Å være voksen i barnehagen, og skulle ha ansvaret for barn som biter, er en utfordring. I realiteten er det bortimot umulig for en voksen å holde øye med alle barna på en gang. Jeg vet at alle voksne som jobber i barnehager rundt om i landet, gjør sitt beste for å unngå at barn blir bitt, men av og til skjer det og foreldrene må informeres, både den som biter og den som har fått fine merker av små melketenner.

Jeg tenker at de voksnes jobb, både hjemme og på barnehagen, blir å lære barnet hva det kan gjøre i steden for å bite. Snakk med barnet uten å kjefte, forklar at det ikke er lov og at barnet som ble bitt fikk vondt og ble veldig lei seg. Si: Jeg vil ikke at du skal bite. Hvis du vil leke med Lise kan du spørre henne om du får være med på leken" Evt om barnet biter fordi det er sint, kan man vise barnet hva det kan gjøre i steden for å bite. Eks trampe i gulvet eller lignende. Og glem for all del ikke å gi omsorg til barnet, både til den som biter og den som ble bitt. Det er en fordel om man i barnehagen observerer barnet, slik at man kan få en oversikt over hvilke situasjoner barnet biter i.

Jeg tenker også at det alltid er viktig å jobbe med empati. Empati betyr å ha evnen til å gjenkjenne egne og andres følelser og kunne se ting fra en annens synsvinkel. Empati innebærer å kunne vise medfølelse og ta hensyn til andres følelser og behov. Barn utvikler empati fra ca 2 års alder, før det kan man ikke forvente at barn skal forstå hvordan det føles for andre å f. eks bli bitt. I barnehagene jobbes det kontinuerlig med empati. Endel barnehager i Norge bruker et pedagogisk opplegg som heter "Steg for steg" her jobber man med empati, konfliktløsing og sinnekontroll. Gjennom arbeidet med oppgavene i programmet, lærer barna sosial kompetanse. Målet er å øke barnas sosiale kompetanse gjennom positiv ferdighetstrening. Barnas selvbilde styrkes og gjør dem i stand til å omgås andre på en fredelig måte.

Så til alle dere som jobber med barn. STÅ PÅ! Jobben dere gjør er kjempeviktig. Bruk alt dere erfarer i jobben til stadig å bli bedre. Når man jobber med barn blir man ALDRI utlært. Husk at nettopp DU er viktig for viktig for barna i barnehagen din. DU er med på å forme disse barna. DU er en VIKTIG voksen uansett tittel.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar