Morgenstund er lys igrunn...

Det er tidlig morgen. Mamma har vært oppe siden klokka 6. Hun har dusjet, laget matpakker og hatt noen stille minutter for seg selv.

Klokken er kvart på syv og mamma vekker eldstemann som på et blunk, er oppe og ferdig påkledd. Han suser opp på stua, slenger seg i go'stolen og slår på tv'n. han vet han har tid til å se litt tv før frokost. Mamma går for å vekke yngstemann, trekker pusten og sier: " Henrik, nå må du våkne". Ingenting skjer... Mamma prøver igjen, ingenting skjer. Mamma prøver igjen og denne gangen med et stryk over håret, kinnet og nakken. Yngstemann ruller over på andre siden, trekker dyna litt lenger opp og sover videre....

Yngstemann liker å sove lenge...fint på helg, upraktisk på mandag, tirsdag, onsdag, torsdag og fredag morning. Mamma vet at han bruker lang tid om morningen, vet at han liker å sove lenge, vet at han hater å fryse når dyna forsvinner, vet at han helst vil at mamma kler på han MENS han sover, vet at han helst vil bestemme selv når han vil stå opp og vet at han er et B-menneske. MEN mamma vet også at belønning virker som en drøm!

For noen dager siden så jeg et bilde som en bekjent hadde lagt ut på facebook. På bildet kunne jeg se en jente som med et bredt smil, hadde fått tent sine "belønningslys". Hun hadde i en periode fått i belønning å tenne et lys om hun fulgte en avtale som far og datter hadde gjort. Bildet sier mer en tusen ord, og det er ikke TVIL om at dette fungerte for jenta.

Morgenen etter ville også jeg teste ut om belønningslys kunne fungere på yngstemann. Jeg vekket han på vanlig måte, men la til at: "når du har kledd på deg og kommet opp på kjøkkenet skal du få lov til å tenne lysene på kjøkkenbordet når vi skal spise frokost. " Gutten sperret opp øynene, spurte etter klærne sine og var oppe på kjøkkenet før jeg hadde telt til 10!

For en respons!

Mamma smiler fra øre til øre og roser alt hun kan. Samme kveld forklarer jeg til han at hvis han står opp og kler på seg om morgenen når jeg vekker han, skal han få tenne lysene på frokostbordet.  Han går med på avtalen og mamma er spent på hva som kommer til å skje neste morgen.

Neste morgen: Mamma vekker - Henrik snur seg rundt. Mamma minner han på avtalen om lysene - Henrik surrer seg inn i dyna, ruller ut av senga og tasser opp på stua. Mamma surrer Henrik UT av dynen og gir han klær - Henrik hyler fordi det er kaldt. Mamma minner igjen på avtalen med lysene - Henrik kler på seg. Mamma roser - Henrik tenner lys...

Ikke fullt så smooth som forventet, men han sto opp og han kledde på seg på egenhånd!

Måtte det fungere også i morgen...

Belønningslys

Ting som blir borte...

...er kjipt. Spesielt når man nettopp har kjøpt inn helt nye klær, sko, matboks, "and you name it" av alskens utstyr til barnehage og skolestart.

Da er det så fint at noen har tenkt på smarte løsninger for å merke alle gjenstander med navn og nummer.

I dag gikk jeg tom for påstrykbare navnelapper, og jeg har ennå en bråte med nyinnkjøpte labber som må merkes. Så nå er det bare å forte seg inn på www.navnelapper.no og bestille nye.
DET bør du også gjøre!

Om du klikker her så kommer du rett til siden deres.

                      

             "kan også brukes til voksne rotekopper"

Gud eller apene?

Vi sitter i bilen, eldstemann og jeg, på vei hjem fra sjekk hos øyelegen. Alt fint, gutten ser bra, vi trenger ikke flere kontroller. Phu... jeg puster lettet ut. det er vanskelig nok å holde rede på minstemann sine briller...

Så kommer det... "Mamma, hvordan ble jorda laget?"

Jeg tenker LYNRASKT, kjenner at jeg får LITT panikk, vurderer frem og tilbake i løpet av de neste hundredels sekundene om jeg skal velge "Gudeforklaringen" eller "Eksplosjon-apeteorien"

Jeg velger begge, starter med et klokt "hmmmm...ja det var det da",( jeg håper i alle fall det høres klokt ut) før jeg fortsetter." Du skjønner Fredrik... noen tror det var Gud som skapte jorda og menneskene, mens andre tror at det hele startet med en eksplosjon i universet".

Jeg aner ikke hvordan dette vil gå... suksess eller fiasko? Henger han med? Forvirrer jeg når jeg presenterer TO mulige forklaringer? Jorda ble da vel bare til på EN måte?

Mamma tenker: "Shit, dette ække enkelt". Men jeg fortsetter. Kaster meg ut i det. Forteller om Gud,som man ikke kan se, fordi han ikke er en person, men at mange likevel tror at han finnes. Jeg forteller om Jesus som ble sendt til jorden av Gud. Sendt? hvordan kan noen man ikke ser sende noen til jorden? Vi ser litt ut som spørsmålstegn begge to... men  jeg merker raskt at han har fått presentert både Gud og Jesus på skolen. Kanskje de kunne forklare dette på en bedre måte? Han forteller at Jesus ble hengt opp på et kors og at de satte spikre i hendene hans, at han døde men at han våknet igjen?!? To spørsmålstegn i bilen igjen...

Vi snakker videre om at vi er veldig glade for at man ikke korsfester mennesker nå lengre som straff. Fengsel er mye bedre. Jeg tenker at jammen går denne samtalen i riktig retning likevel.

Så snakker vi om Universet, ekspolosjonen, om jorda som ble til, om bittesmå dyr som utviklet seg og ble til større dyr. Vi snakket om dinosaurer og om aper. At apene som levde for lenge siden, mange millioner år siden,  utviklet seg og til slutt ble til mennesker.. Han ser på meg med et litt forskrekket blikk og sier: "Har mormor vært en ape?"

Jeg sukker, ler og kan ikke annet enn å klappe meg selv på skulderen og tenke: "Godt jobba Lotta"

Endelig...

Endelig kom første skoledag!

En stolt storebror gledet seg veldig til å få lillebror på samme sted igjen etter et par år "alene" på skolen. Han startet i tredje klasse og nå er det ikke så viktig at jeg følger han inn i garderoben om morgenen lenger. "Bare bli med Henrik ned du mamma"

Sukk... han har blitt veldig stor den storebroren. Litt rart, litt stilig men mest av alt bare helt herlig å se hvor selvstendig han er blitt. Han ordner ut det meste på egenhånd, men selvsagt er det enkelt å rope på tjeneren, også kalt "mamma", når man er tørst, sulten osv.

Men stolt, det er han. Stolt og beskyttende for lillebroren som fortalte at han hadde blitt dyttet av noen i 2. klasse. "Bare kom opp til meg du Henrik hvis du vil, det er lov det asså. Da kan du være i lag med meg". Det er storebroren sin det.

Og lillebror var spent. Så spent at vi neeeeesten ikke kom tidsnok til første skoledag. Men etter en avledningsmanøver som fikk tankene over på noe annet enn all spenningen i kroppen, kom vi oss avgårde. Litt alvorlig til å begynne med, men så kom smilet. Verdens vakreste smil <3

Skolegutt.

Det nærmer seg...

Første skoledag er like om hjørnet og lillebror har gledet seg lenge. Nå er det liiiiiiike før han også er  stor skolegutt! I vår fikk han egen pult og kontorstol på rommet sitt og i dag...I DAG fikk han ENDELIG den etterlengtede skolesekken og penalhus. Mormor tok guttene med på busstur til Kr. Sund, akkurat som da storebror for to år siden skulle begynne på skolen. En stor opplevelse og et minne for livet.  Det er stas å få være på Sandvollan hos mormor og bestefar uten at mamma er med. Alltid noe spennende å finne på. Her er noen bilder fra dagen i dag som mamma har fått fra mormor.

 Sekk innkjøpt, is i hånda og stukket av en veps.... sommeren er fullkommen. 

Storebror og lillebror på vei hjem igjen. 

 Arbeidsbukse? 

 Verdens fineste bestefar. 

Når man er hos mormor og bestefar spiser man is ETTER kveldsmat.