Ja, for enkelte dager skal feires med ballonger, flagg, smil og latter, blomster, kake, klemmer og gledestårer.
I dag, etter 7 lange mnd på sykehus kom endelig Kjempen Daniel hjem! På en slik dag skal det feires til solen går ned, for det er slett ingen selvfølge at Daniel skulle få komme hjem igjen til mamma, pappa og storebror.
Det kunne gått så enda mye verre, men Daniel valgte å kjempe seg tilbake til livet. Dag for dag. Time for time. Og det er vi så uendelig glad for alle sammen. Mest av alt familien, men også vi andre som står rundt dere og heier på dere, heier på Kjempen over alle kjemper. En fighter, som ikke ville gi slipp. Og som i månedene etter ulykken har imponert, overrasket og gledet så mange. En Kjempe som stadig med små skritt viser at han kan og vil!
Og nok en gang bøyer jeg meg i støvet over styrken dere har vist som mamma og pappa, til tross for den ufattelige belastningen dere har vært utsatt for de siste syv månedene. En styrke som har holdt dere oppe, holdt dere sammen og gitt nye krefter til å fortsette selv om livet ble snudd opp - ned. Måtte dere også i tiden fremover ha krefter til å få hverdagen til å fungere på best mulig måte, til å organisere alt som følger med det å plutselig ha et handikappet barn.
Og jeg kan med hånden på hjertet love deg at alle de du har rundt deg vil fortsette å bidra med det de kan når det er behov for det.
HURRA FOR KJEMPEN DANIEL <3
For dere som vil lese mer om Kjempen Daniel. Klikk her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar