R.I.P Morten...

Mamma og Thomas hadde vært i Tromsø på julebord. Vi humpet oss gjennom "Berit" med fly fra Ålesund via Trondheim, Bodø og til slutt Tromsø. A bumpy ride kan man si... Da vi kom hjem søndag ettermiddag var det kaldt i huset. Det ble kjapt fyrt opp i peisen, telys ble tent og ullsokker tatt på.

Etter en stund kom guttene hjem etter ei helg hos pappa. Som vanlig er Henrik rask til å svinge innom hamsterburet hvor Morten bor. Morten kom til oss for ganske nøyaktig et år siden. Henrik fikk Morten i gave på 5-års dagen sin. Lykken var stor ettersom et dyr var svært etterlengtet.

Henrik sier: "Thomas... Morten vil ikke våkne". Thomas aner at noe er galt og sjekker. Han registrerer at Morten sin mage beveger seg. han puster...(Sannsynligvis var det siste åndedrag...) Mamma kommer og ser på Morten. Mamma undrer på om Morten kan ha gått i dvale. Mamma har nemlig lest at hamstre kan gå i dvale om temperaturen blir for lav. Mamma forklarer Henrik at det mest sannsynligvis er det som har skjedd og at han vil våkne igjen når det bare blir varmere i huset. Mamma krysser fingrene og håper på det beste.... Vi pakker han godt inn i "ulla" som han sover i og hiver innpå ei ekstra vedskive i ovnen.

Senere på kvelden tar mamma en ny sjekk på Morten. På avstand ser det ut som han sover. På nært hold er det ingen tvil om at han er stein, stokk dau. Stiv som en pinne, kald som fy! Mamma finner fram ei eske i Morten-size, legger i litt ren ull, og plasserer Morten rimelig kjapt i eska og lukekr den enda kjappere. Mamma fortsette med å vaske rent Morten's palass av et bur, og rydder vekk hamstermat og diverse "stuff" som følger med et slikt dyr.

så slår det meg plutselig at det kan virke NOE brutalt for Henrik å våkne opp i morgen tidlig til et dødt dyr og en bur som er tømt og satt bort... Mamma lar buret stå på stuen.

Neste morgen står mamma tidlig opp, vekker Henrik og sier: " Henrik nå er det morgen, du må stå opp." Før han har fått åpnet øynene sier han: " Har Morten blitt varm igjen nå mamma?" Mamma (som hadde glemt at Morten var død, fy mamma, tenk å glemme det...men det var tiiiiidlig på morgenen da!) får litt vondt i magen og sier: "Vet du Henrik, Morten døde i går kveld.  Det var ikke bare at han hadde gått i dvale, han hadde nok blitt så gammel at han døde. Henrik spretter opp av senga. "Hvor er han mamma?" Mamma svarer: " Jeg har lagt han i en eske slik at vi kan begrave han senere i dag når du kommer hjem fra skolen."Henrik: "Kan jeg få se han?" Mamma nikker og Henrik regelrett spinner ut av senga, spurter opp trappa og leter etter esken.

Til frokost den morgenen har Henrik på venstre side av kjøkkenbordet, esken med Morten. På høyre side av kjøkkenbordet ei skive med salami på et fat. Et underlig syn....

Henrik tar med seg esken i sofaen og ser på Morten, stryker han litt forsiktig med en finger. Ser på, studerer og lurer på hvorfor Morten døde, hva skjer med kroppen til Morten når han er død. Mamma spør om Henrik synes det er trist. Henrik sin hake begynner å skjelve...raskt tørker han vekk en tåre fra hvert øye. "Kan jeg få lage ei tegning til Morten som han kan få ha i eska si?" spør Henrik. "Klart du kan!" sier mamma. "Mamma, du må kjøre på plantasjen i dag og kjøpe blomster som vi kan ha i eska til Morten. det må være fint i eska når vi skal begrave han." "Det skal jeg gjøre"lover mamma.

Da vi kommer hjem fra skole og jobb setter Henrik i gang med å lage en tegning. Han tegner seg selv slik at han kan "være med" Morten i eska. Han har naturligvis fortalt alle på skolen at Morten er død. Fint at du får snakket om det, tenker mamma. Vi legger tegningen under ulla i esken og pynter med blomster rundt Morten. Henrik finner også en ballong som bare MÅ være med i esken, samt et par perlefigurer som han har laget. Storebror lager også en tegning som blir med i esken. Vi legger det forsiktig i esken og lukker den. Vi finner en lykt som vi tenner og tar med oss ut i mørket. Så må vi finne gravfølget... Henrik går fra dør til dør og inviterer sine venner til å bli med for å begrave Morten. Til slutt blir vi en liten gjeng som med lykt og spade tusler mot skogkanten. Vi finner et passende sted å begrave Morten. Storebror graver et stort hull, Henrik setter esken ned i hullet og får lov til å grave esken ned igjen. Graven pyntes med fine steiner, litt gress(som fyker avgårde med vinden) og noen kvister. Jeg spør om det er noe mer de vil gjøre før vi avslutter begravelsen. "Synge, vi må synge for Morten!"Jeg spør hvilken sang de vil synge. En av jentene synger : "Kjære Gud jeg har det godt." Henrik synger "Dyrene i Afrika".

Så er begravelsen over, Morten er begravet og begravelsesfølget fyker nedover veien hylende som bare   1. klassinger kan gjøre.

Dett var dett tenker mamma. En epoke er over.

 RIP MORTEN <3

 Henrik stryker forsiktig...

Henrik tegner seg selv slik at han kan "være med " Morten. 

Morten får med seg fine ting til de evige jaktmarker.

Siste farvel før boksen lukkes. 

Lykt og spade. Begravelsen er i gang. 

Henrik graver.

Henrik synger til Morten.