Konsekvent ukonskekvent...

Definisjonen av å være konsekvent er som følger: "Som holder seg til samme prinsipp for alt/ alle; gjør dt likt." Hentet fra Wiktionary.

Vær konsekvent.

Det høres enkelt ut, men jeg ( og flere med meg vil jeg tro) kan skrive under på at det er det ikke! Det lønner seg, det vet vi, men hvem er vel i stand til å tenke på det når ungen din oppfører seg som en levende vulkan! Litt ulming først med litt damp som stiger opp, deretter en god del fresing og en noe mørkere røyk, før den virkelig setter inn siste gir og eksploderer! Da er det jaggu fort gjort at man blir konsekvent ukonsekvent...


Alle fagfolk maser om at foreldre må være konsekvente (inkludert meg selv). Men når det kommer til stykket er det helt imponerende hvor ukonsekvent man faktisk er i stand til å være. Og naturligvis får det konsekvenser...

Jo mer ukonsekvent man er, jo mer kaos blir det. Barn er smarte, det vet vi, og får de snurten i at de har en sjans til å få et utfall av en sak som kommer de til gode er de pokker så standhaftige i sitt arbeid på nettopp det: Å få det som de vil. Er det rart vi gir etter innimellom da folkens?

Det er lov å gi etter av og til.. eller er det ikke det?  Når er det i så fall greit å gi etter?

Om noen har gode tips på hvordan være konsekvent, no matter what, så del de gjerne med oss! Noen motiverende ord kanskje?

Ps: Ved å google: "Å være konsekvent" kom det overraskelnde nok opp flere bilder av hunder enn av barn!?! En tankevekker?

Jeg holder pusten til jeg får viljen min!
En konskvens av å være ukonsekvent?