"Ryddetiiiiiiid!"

Hva er det med barn og rydding? Hvorfor er det såååååå kjedelig? Og hvorfor går vi voksne rett i fella hver eeeeeneste gang med å bli strenge voksne som IKKE skal gi seg før ALLE har ryddet opp etter seg ?? Finnes det morsomme måter å rydde på?  Og om det gjør det, hvorfor rydder vi ikke på den morsomme måten hver gang? For rydding er faktisk kjedelig...hvis man gjør det på den kjedelige måten....

Onsdag klokken 10.30. "Ryddetiiiiid"
Ordet får 25 barn i alderen 3 til 5 år, til å løpe rundt som en flokk antiloper, jaget av sultne tigere! De er borte på null komma svisj! Hvor ble det av alle sammen? Hallooooo... det er ryddetiiid.. vi må ryyyyyddeeeee!

Jeg ler litt når jeg tenker på det. Hver dag må vi rydde i barnehagen, og hver dag er det INGEN som gidder å rydde... Men SÅ fikk vi en glup ide! En av mine meget dyktige pedagogiske medarbeidere hadde snappet opp en superlur barnehageryddemåte, og nå rydder de små prinsene og prisessene så lett som bare det på 1-2-3.

I steden for å rope: "ryddetiiiiid", roper vi nå: "Samling i ringen". Alle kommer småløpende til og setter seg i ringen. Raskt deler vi barna inn i 4- 5 tilfeldige ryddegrupper, og deretter går de til et rom de IKKE har lekt på og rydder der. Med andre ord, rydder de opp noen andre sin lek! Er ikke det helt utrolig? Er ikke det snodig at det er gøyere å rydde opp noen andre sin lek enn sin egen?

Men om vi tenker som barn, så er det kanskje ikke så rart? Barn som leker og har det gøy, vil jo helst fortsette med det. De vil ikke avslutte leken med noe så kjedelig som å rydde opp igjen. Men å rydde andres lek er ingen problem. De har jo ikke lekt leken selv og har derfor ikke noe "eierforhold" der og da til tingene som skal ryddes. Altså er det helt greit å rydde opp den leken. (Dette er min teori...ingen vitenskaplige tester er utført... hehe... Gosh som jeg grubler.) Vi voksne derimot liker ikke så veldig godt å rydde opp etter andre voksne sin "lek". Gjør vi vel? Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen... Barn er så utroooolig smarte!

Men rydding må altså til innimellom. Og her er noen tips til ryddejobben:

Gi ros når barnet ditt rydder. 
"Så flott at du har ryddet. Dette var bra jobba!"
"Du er jo en ryddemester! Superbra!"

Lag system.
Hjelp barnet ditt å lage oversikt på rommet. Lag kasser for ulike leker.(evt kan du også merke kassene med hva de skal inneholde) Rydd sammen med barnet noen ganger, slik at du er med og viser tydelig hvor de ulike lekene hører hjemme. Gi konkrete oppgaver som: "sett bøkene i bokhylla." "Ha bilene i kassa". "Rydd rommet" blir for vagt og uoverkommelig.

Forbered barnet.
Gi barnet beskjed om at det snart er ryddetid. Da er barnet forberedt på at det snart må avslutte leken.

Motivasjon. 
Hvis barnet ditt trenger motivasjon til å rydde kan det være smart med klistremerker som belønning for rydding. Ikke spør barnet om det har lyst å rydde...du får sannsynligvis et nei...

Tilpass ryddemengden til alder. Det er viktig at barnet har mulighet til å mestre oppgaven.

Ikke straff barnet hvis det ikke rydder, da vil de bare miste motivasjonen.

Gjør ryddingen til en lek.
Dans mens dere rydder. Se om dere kan treffe kassen når dere "kasterydder" lekene. Dyrene kan "gå" til kassa. Bilene kan ha kappløp til kassa. Gå på ryddejakt! Førstemann ferdig å rydde. (Her lar du konkuranseinstinktet ditt ligge og lar barnet vinne. Comprende?)

En lek om gangen.
Venn barnet ditt til at det rydder opp en lek, før man starter på neste.

Lykke til.

Et lite utvalg Bakugan som bor i en egen "bakugankoffert".

Foto: Vegard T Blakstad.