Slemme barn...

"Datteren min kom hjem og sa at noen hadde sagt at hun var tjukk i lårene og rumpa...Hallo!!! 6år... Kan du forske på dette i bloggen din?"

Dette var meldingen jeg fant i innboksen på facebookprofilen min da jeg våknet i dag. Min første tanke er: "Fyttihelsikken, stakkars lille jente." Tenk å få denne servert når man er 6 år!
Det er nesten utenom min fatteevne at noen kan komme på å si noe slikt.

Jeg tenker, grubler, funderer.. hvorfor sier noen barn slikt til hverandre?

La meg starte med å si at jeg er av den overbevisning at det ikke finnes slemme barn. HÆ? tenker du sikkert nå, men her må vi skille mellom å VÆRE slem og å GJØRE slemme ting. Jeg mener at det bare er handlingene som er slemme, ikke selve mennesket. For å (be)vise at dette stemmer legger jeg frem følgende tankerekke:

Ingen barn blir ikke født slemme. Har du noengang hørt nybakte foreldre si: "Hun/Han er så slem!"? Nei, men veldig ofte hører vi foreldre si: Han/hun er så snill." Noe som forteller oss at babyen gråter lite, sover og spiser godt. Barn blir ikke opplært til å bli slemme av sine foreldre. Jeg har i hvert fall bare møtt foreldre som ønsker å veilede og lære barna sine til å bli sosiale, empatiske, selvstendige og fornuftige mennesker. På veien derimot, kan det være mange grunner til at barn (og forsåvidt også voksne) gjør "slemme" ting.

Jeg mener derfor det er viktig at man spør seg HVORFOR noen barn oppfører seg på en slik måte at de blir oppfattet som slemme av andre barn og voksne. Forøvrig finnes det også voksne som oppfører seg på en slik måte at de blir oppfattet som "slemme" av andre voksne og barn. Forskjellen er bare at vi ikke kaller voksne for slemme. Vi kaller de gjerne uhøflige, frekke, uempatiske etc.

Så la oss stille noen spørsmål om hvorfor noen barn og voksne gjør "slemme" ting:

Fordi man VIL være slem? Neppe...
Fordi man vil såre noen? Njæ...Det er ofte noe mer enn at man bare vil at noen skal bli lei seg som ligger bak.
Fordi man skal "ta igjen" fordi den andre også gjorde noe slemt? Ja, i noen tilfeller kan hevntankene slå inn...
Fordi man faktisk mener det, og egentlig bare er ærlig uten å tenke på at det kan såre noen? Jepp, noen snakker før de tenker.
Fordi man vil ha oppmerksomhet og kanskje bruker denne type oppførsel som et rop om hjelp fordi man har problemer som ingen vet om? Ja, dette har jeg selv erfart med flere barn.
Fordi man ønsker å rakke ned på andre for å fremheve seg selv? Desverre ja i en del tilfeller...
Fordi man ikke vet bedre? For små barn: Ja. For voksne: Nei.
Fordi man har hørt og sett voksne gjøre det samme og tror derfor at dette er akseptabel oppførsel? Desverre ja i noen tilfeller...
Osv...
Osv...

Jeg tror det finnes mange årsaker til at barn gjør "slemme" ting. Dette er bare noen av mine første tanker. Vi mennesker er komplekse og det er derfor mye man må ta hensyn til om man ønsker å finne et svar på dette. Vi er alle ulike med våre personligheter, og vi blir om vi vil det eller ei formet av miljøet vi lever i, av personligheter vi omgir oss med og av erfaringer vi gjør gjennom livet.  Jeg har i hvert fall ikke fasiten, men jeg har gjort meg noen tanker om det. Finnes det for øvirg en fasit?

En ting er jeg i hvert fall helt sikker på. Alle mennesker er snille, men innimellom trenger vi hjelp til å finne gode måter å forholde oss til andre på slik at vi ikke går oss fast i en ond sirkel.

Kunsten er å se seg selv utenfra og andre innenfra. Klarer vi det kan vi komme langt. Både store og små.