Kamelsvelging...

I dag skal jeg svelge en kamel...Kamelen omhandler min sønns forståelse og bruk av mobiltelefon. I høst brøt mamma tvert av alle lovnader hun hadde holdt for seg selv om at mobiltelefon ikke var aktuelt før eldstemann fylte 10 år.  Mamma har til og med hatt en innlegg tidligere om dette som du kan lese her. 2 måneder unna åtte årsdagen lot mamma han låne en gammel mobil vi hadde liggende i skuffen. Det var lørdag og han fikk klare instrukser om hvordan den skulle brukes, og hvordan den ikke skulle brukes...blant annet at han bare skulle ringe mamma hvis det var noe veldig viktig. Etterhvert skulle det vise seg at vår definisjon av "veldig viktig" var ganske så forskjellig.

Han ringte sånn ca hvert 20. minutt... "Mamma? Kan vi dra på McDonalds?", "Mamma? Kan vi dra på kino?", "Mamma? kan vi...." Osv. I mitt hode betyr "viktig" for eksempel: "Mamma, jeg har falt og slått meg og jeg blør. Kan du komme?"

Mamma ler litt innvendig og minner seg selv på at jeg tenker som en voksen, han tenker som et barn.

Etter noen dager med prøving og feiling i en ny verden med mobiltelefon går det stadig bedre. Gutten har kontroll, han holder seg til avtalene vi har gjort om bruk av mobiltelefon, han viser at han forstår hva som er greit og hva som ikke er greit (dog etter å ha gjort et par smertelige erfaringer),  og vi bruker mye mindre tid på å finne han ute om kvelden når han skal hjem. Mamma forbereder seg på at her må det svelges en kamel...

Nå er det gått flere måneder og det fungerer fremdeles helt fint!

Jeg svelger herved kamelen og det er helt greit! Denne kamelen svelger jeg med en god følelse. Gutten er større enn jeg tror!