tirsdag 6. august 2013

Stillhet...

Det har vært stille på bloggen i det siste. Av og til skjer det så masse, at det eneste en mamma trenger er stillhet. Til å organisere, tenke, lande og bare være.

Det har vært en lang vinter, en forfriskende vår og en sløv sommer. Og det har vært stille, deilig stille.

Mamma har ladet seg selv, og er klar for å ta sats inn i høsten. Denne høsten skal fylles med enda litt mer stillhet, opplevelser og tid til hverandre.

Bloggen lever, om enn noe i stillhet akkurat nå. Men den lever.

onsdag 1. mai 2013

Fiskesnop

I dag lagde vi hjemmelagde fiskepinner, eller fiskesnop som vi kaller det. For det er virkelig snop altså. Og det beste er vel at vi vet akkurat hva de er laget av, i motsetning til de vi får fra fryser'n på bua. 



Del opp fisken i passende biter.
Vend i mel, blandet med salt og pepper.
Dypp i pisket egg. 
Vend i griljermel.
Stek i panne med smør. 
Serveres med det du liker best. 
Vi er veldig glad ovnsstekte poteter, en god salat og en dæsj remulade eller rømme. 
Skvis litt lime eller sitron over fiskesnopet. 

Nyt.



onsdag 24. april 2013

Gigantisk god.



Tomatsuppe er skikkelig godt. Men hjemmelaget tomatsuppe laget fra bunnen av, er ifølge minstemann "Gigantisk godt". Og så enkelt å lage da mann.

Du tar en hel del tomater.
Deler de i to. 
Legger de i en ildfast form.
Skjærer opp en løk, tre fedd hvitløk, litt timian og legger i formen.
Strør over en klype salt og en klype sukker.
Heller over en halv dl olivenolje.
Vend inn. 
Setter i ovnen og baker i 50 minutt på 200 grader.
Kjører deretter dette i en hurtigmikser.
Hell over i en kjele sammen med kyllingkraft.
Kok opp.
Smak til med sukker, salt og kvernet pepper.

Server med fullkornspasta, basilikumblader og biter av mozarella.

Len deg tilbake og motta hyllesten fra kidsa.
Klapp deg selv på skuldra.




Garantert suksess...


Gigantisk god tomatsuppe

søndag 14. april 2013

Grønnsaksgrimaser

I huset vårt er det til tider svært folksomt. Pr i dag lever det tre mennesker og en katt her, men noen dager er det mer som en sommerleir hjemme hos oss. Og det er helt greit, så lenge sommerleirdeltakerne ikke river huset. I grunn er det deilig å ha huset fullt av unger. Ikke hele dagen vel og merke, men at det er liv i huset, aaaaah deilig!

I ettermiddag kom det stormende inn fem fine gutter, en virvelvind av hopp, sprett og knis. Røska effektivt en stykk sløv mamma ut av søndagsdubben og sørga for at aktivitetsnivået i boligen steg rett i taket.

Mamma må lage middag. Hva pokker lager man når man ikke har NOE å lage middag av da? Mamma snur kjøleskapet opp- ned ender opp med pølser, gulrøtter, fullkornspasta som automatisk gir ekstra mammapoeng, persille og gressløk. Mamma sanker noen ekstra poeng ved å lage ostesaus fra bunnen av, klapper seg selv på skuldra og tenker: "jauda, blei jaggu me ok middag i dag og."

En av kompisene kommer inn på kjøkkenet. "Mmmm, hva lager du?"
Mamma: "God og sunn middag laget fra bunnen av min sønn!" svarer jeg.
Kompisen: "E huska engang e spiste middag her og du sa e IKKE måtte spise gulrøttene, å så gjor e det likkavel!" knis...
Mamma: "Ja det er slik i dag også. Denne middagen må du for all del ikke spise. Den er full av farlige saker. Den som spiser denne middagen, kommer til å våkne med grisehale og rotteører i morgen." Og så humrer mamma godt inni seg. Kompisen skjærer en grimase og forlater kjøkkenet.

Maten kommer på bordet. "Den som skal spise, må vaske hender først." Troppen på fem stormer mot badet. Deretter plasserer de seg effektivt rundt bordet og venter på klarsignal. "Vær så god!" sier mamma. En etter en forsyner de seg.

"Det er forresten innført en ny regel her i huset." annonserer mamma.
Kompisflokken løfter blikket og ser sånn passe forvirra ut.
"Ka da?" spør de.
"Grønnsaksgrimaseregelen" sier mamma.
Forvirringen er total...

Regelen er enkel. Når du spiser en grønnsak MÅ du lage en morsom grimase.
Gjengen biter på med det samme og spiser gulrøtter som om det var snop! Mamma knisper bilder og stemingen er på topp.


Bortsett fra hos en kompis. Han tar gulroten i munnen....og spytter den ut igjen. Dette ser et trent mammaøye i sidesynet og spør. "Nå, har du spist en gulrot og klar for grimasebilde?"
Kompisen: "Nei, ikke ennå."
Kompisgjengen: "Kom igjen da, du må også lage en grimase!"
Kompisen spidder en gulrotbit med gaffelen, kniper øynene sammen og lager en litt klynkende stakkarsmeg-lyd. Så åpner han munnen, plasserer gulroten og tygger.... spenningen er til å ta og føle på....vi venter.... og venter... og så...Hei, det smakte godt jo!

Det er duket for siste grimasebilde og gutta boys ler så de griner. Det gjør mamma også.

Så kommer det fra en av gutta: "Når man spiser grønnsaker blir man sunn og sterk!" Gjengen nikker og er enig. Så kommer det fra en annen: "Og så får man sånne stooooore mukler og det er bra for da kan vi løfte på damene!" Knisingen når nye høyder... "Ja, du vet sånn som på tv, der kommer menn opp fra sjøen og gjør sånn her ( så løfter han armene og strammer musklene) og så løøøfter de damene som ligger på stranden og sier: "Hey damer!"

Mamma ler så hun griner og tenker: Boys will be boys!



Et knippe profesjonelle grønnsaksgrimase-utøvere





















torsdag 11. april 2013

iPad- love

Her i huset bruker vi nettbrettene våre til det meste.  Vi leser nyheter, finner oppskrifter, spiller, ser filmer, søker etter informasjon, har videosamtaler med familie rundt om i landet osv, osv. Gutta lærer stadig nye måter å bruke nettbrettet på, og de tar det så kjapt at det er en fryd!

 I dag tok minstemann bilde av leseleksen sin og leste i vei. Annerledes og morsomt. Etterpå hadde vi videosamtale med onkel, tante og lille Emrik i Trondheim.  

WE LOVE IT!


Minstemann leser lekser på iPad. 







Videosamtale med familien i Trondheim. 
Noe usikker på hvorfor han satte opp denne maska da tanta kom på skjermen!?!


tirsdag 2. april 2013

Vår og storebror- magi...

Det er vår.
Endelig... selv om det kommer noen dryss i ny og ned med snø, er det vår. Endelig!

Våren, med lysere kvelder, småforvirra unger (grunnet de lysere kveldene), hestehov som kjemper seg gjennom snøen og fuglekvitter. Endelig synger fuglene. Balsam for sjelen.

Ungene velger joggesko fremfor sherroxer. Boblejakka er dumpa til fordel for en tynnere vårjakke.
Mamma samler fregner på verandaen og maler en vegg gul.

Minstemann har tatt en stor og viktig beslutning. Ingen SFO på han til neste år. "Jeg har faktisk blitt ganske stor mamma". Mamma vet, men må overbevises. "Du får vise meg at du får til dette da" sier mamma og vet at hun herved har trigget minstemann sitt konkurranseinstinkt. "Klart jeg får det til", sier minsten..."Ingen problem mamma".

Minstemann tar buss hjem, minstemann ringer mamma som avtalt når han kommer hjem, minstemann lager seg mat, minstemann gjør lekser...uten problem. Og storebrr passe på, følger opp at avtaler blir holdt, mammas høyre hånd. Mamma er overbevist. Overrasket over hvor aldeles smertefritt dette har gått (så langt), men overbevist. Mamma belønner med mengder av ros og en liten premie. "Dette gikk jo helt aldeles strålende det jo!". "Men det var jo det jeg sa jo mamma! Og jeg har faktisk blitt storebror da, så da er jeg jo faktisk ikke liten lenger."

Og mamma forstår. Han er faktisk ikke så liten lenger...og ikke lenger minstemann. Han har blitt storebror, til ei lita prinsesse, verdens vakreste lillesøster. Så nå er det endelig hans tur til å utøve litt storebror-magi og vise at han også kan.

Jeg tror dette kommer til å bli en veldig fin vår.



Storebror Henrik 





søndag 17. juni 2012