Kom skal vi spise.

"Hva skal vi ha til middag i dag da dere?" Dette spurte en mor sine barn om da de var på butikken for å handle. Barna svarte i kor: "PANNEKAKER!" Moren svarte: " Neeeeei, jeg tror heller vi tar kjøttkaker". 

Barna sukket og ga seg rimelig kjapt da de innså at i dag ble det kjøttkaker til middag. Jeg hadde mest lyst til å prikke denne mammaen på skulderen og si: "Hvorfor spurte du barna dine om hva dere skulle ha til middag, når du alikevel ikke hadde til hensikt å la de få bestemme?" 

Jeg innrømmer glatt at jeg har gått i denne fellen selv noen ganger, jeg er på ingen måte feilfri eller en perfekt mamma. De finnes forøvrig ikke. Og takk og lov for det! Det er lov å feile, men kanskje kunne vi blitt flinkere til å lære av det vi erfarer, og ta det med oss videre så vi ikke gang på gang går i den samme fella? Hvis du spør barna dine om hva dere skal ha til middag, ja da får du være voksen nok til å spise det som står på bordet. Du spurte jo!

Middagen er snart ferdig, alle har fått vasket hender og satt seg til bordet. 

"Ææææææææsj, jeg liker ikke det der!" Høres kjent ut ? Prinsen og prinsessen pirker i maten og har et ansiktsuttrykk som skulle tilsi at det var gift du serverte. Ikke fortvil! Barna dine er som alle andre barn og kunne gledelig ha spist sjokolade til middag hver eneste dag. 

Da jeg var liten, fikk jeg og min bror servert både ting vi likte, ting vi ikke likte og ting vi ELSKET! Jeg husker mammas vidunderlige potetball og pappas ferske torsk med nykokt rogn. Herlige retter som jeg og min lillebror ennå får servert når vi er hjemme hos mamma og pappa. YUMMY!! 

Husker du Vegard hvor vi koste oss rundt kjøkkenbordet? At vi lo av hverandre når vi så på hverandre gjennom bunnen av vannglasset, at vi vippet på stolene selv om vi ikke fikk lov, og at du til slutt ramla bakover med et brak med påfølgende latter. Og at jeg alltid satt sammen med pappa, mens du alltid satt sammen med mamma. At vi måtte hjelpe til å rydde av bordet, og etterhvert også hjelpe til med oppvasken. 

Jeg husker at jeg likte å hjelpe til å lage middagen. Det kunne være enkle oppgaver som å dele opp potetene (som jeg forøvrig aldri spiste), raspe gulerøtter, klippe hull i posen med de frosne grønnsakene eller dekke bordet. Mens vi holdt på med dette, snakket vi litt om dagen vår og hvordan vi hadde hatt det på skole og jobb. Jeg ble aldri tvunget til å spise noe av det vi hadde til middag, men det ble forventet at vi i det minste smakte, og det var ALDRI, jeg gjentar ALDRI snakk om å ha to ulike retter til middag fordi vi ikke likte det som skulle serveres. Enten spiste man det som ble servert eller så spiste man det ikke. 

Det sies at barn må smake på nye smaker/ matvarer minst 10 ganger før de kan si om de liker det eller ikke. (Jeg har prøvd sushi fem ganger og VET at jeg ikke liker det) Men ikke gi opp! Prøv flere ganger og kanskje i ulike varianter. Brokkoli smaker himmelsk om man lager brokkolipure for eksempel. Blodpudding derimot, har jeg ingen gode ideer på hvordan man kan gjøre himmelsk... Har du? Tips mottas med takk.

Ikke glem å si: "tusen takk for mat", før du går fra bordet :) 

Bon apétit. 

Alexander Mathias ELSKER Sushi.