Mamma, kan jeg få et dyr?

Min yngste sønn er veldig glad i dyr. Det er ikke bare det at han liker de....han ELSKER de! Jeg tror ikke jeg har møtt noen før som er så glad i dyr som den gutten. Helt siden har var liten har han samlet på dyr i alle varianter. I flere år løpe han rett bort til hyllen med plastikk dyr hver gang vi var i lekebutikken. For å si det sånn har kommet ut av tellingen på hvor mange plastikk-dyr og kosebamser han faktisk har.

Når jeg tenker meg om kan det vel være at det er noen gener som har gjort at han har slik en kjærlighet til dyr. Henrik har nemlig en farfar og en tante som er særdeles glade i dyr. Opp gjennom tiden har de hatt opptil flere katter, en hund og en hest. I tillegg har flere ulike dyr blitt, reddet og tatt vare på av disse to dyreglade menneskene. Historiene om dyr som har blitt reddet og ivaretatt av familien Dyregod er mange, og noen også svært morsomme. Jeg kan huske en historie om en gås som hadde rømt fra en bondegård, og som havnet på hytta til familien Dyregod. Den stakkars gåsa ble innlosjert på hytta med egen seng og matskål. Jeg kan også huske en sommer med to små koppe-lam i hyttehagen. Hyttehagen var det vel ikke så mye igjen av på slutten av sommeren...Men en sommer med gode minner for små tantebarn og barnebarn ble det nok.

Henrik har spurt helt siden han var 3 år om han ikke kan få et dyr. Aller helst en hund. Ååååå som han har ønsket seg en hund. Da han skjønte at det var liten sjanse for at vi kunne ha en hund, slo han raskt over på å ønske seg "et dyr". "Hva slags dyr da Henrik?" spurte jeg. Med fare for nok et avslag, svarte han smart: "Bare et dyr", mamma kan da vel ikke si nei til alle dyr i verden tenkte han nok... Hver gang vi passerte en dyrebutikk bare måtte han inn en liten tur. Han kikket på kaniner, hamstre, marsvin, fugler, fisker. Med et smil om munnen og med stjerner i øynene sa han: "Mamma, kan vi ikke kjøpe et dyr i dag da? Bare et lite et?"

Alexander som er Thomas sin gutt, har flere dyr hjemme. De har hunder, katter og et hamster. Vi var så heldige og få passe "Bella", en vakker og matglad Dalmatiner i en ukes tid. Henrik falt pladask og jeg tror muligens at "Bella" fikk en overdose av oppmerksomhet den uken hun var sammen med oss. I etterkant ble alle kosehunder og plastikk- hunder kjapt omdøpt til "Bella". Bare en kosehund fikk beholde navnet "Timmy", som var navnet på hunden Thomas hadde tidligere.

I desember fylte Henrik 5 år. Han har et halvt år igjen i barnehage før han skal ha en lang og deilig sommer ferie og deretter bli skolegutt. Han gleder seg til å feire bursdag sammen med sine aller beste venner som han har invitert i selskap. Bursdagskaken er (naturligvis) pyntet med små plastikk- dyr fra lekebutikken. Han får spill, leker og klær i gaver fra gjestene og fra familien. Når han kommer hjem fra bursdagsfeiringen i barnehagen er det en siste pakke som må åpnes... denne pakken kunne ikke tas ut i kulden så den måtte vente hjemme... Henrik får bind for øynene og blir ledet bort til pakken som står på stuegulvet. I det han tar av bindet forran øynene skjønner han ikke med det samme hva han har fått... han må studere den litt før storebror Fredrik roper: "En hamster! Henrik du har fått et hamster!" Lykken er total. Han har fått et dyr!
Det koses, lekes og passes på. Venner kommer på besøk og "Morten" vises stolt frem. Etter noen forargede episoder med "Morten" som har laget seg bol inni oppvaskmaskina på kjøkkenet, får vi kjøpt en løpeball som han kan være i når han slippes ut av buret.
Henrik lærer fort hvordan "Morten" skal behandles, men det er lurt at en voksen er i nærheten når "Morten kommer ut på leke/luftetur. Små hamstertær kan klore litt, men etterhvert kjenner Henrik at det kiling og ikke kloring fra "Mortens" små tær og "Morten får lov til å krype inn under genseren. MYE LATTER! Deilig, lykkelig Henrik- latter <3

Jeg synes det er fint med kjærledyr. Jeg kan huske fra da jeg selv var liten at jeg hadde både katter, fisker, mus og en undulat. Å ha et kjæledyr gir gode erfaringer med å vise omsorg, det er med på å utvikle empati hos barn, og det gir trening i å håndtere dyr. Samtidig følger det med et visst ansvar i å stelle dyret og eventuelt holde rent utstyr som følger med. Man skal passe på at dyret får mat og friskt vann og ta dyret med til lege om det blir sykt og trenger pleie. Kjæledyr har også naturlig kortere levetid og dette er noe man bør være forberedt på.

"Morten" og Henrik