Skremmer vi barna våre til lydighet?

Hvis du ikke kommer så drar jeg bare!

Hørt den, eller brukt den selv kanskje?  Det har jeg, noen ytterst få ganger, men jeg HAR brukt den.... og jeg blir så vannvittig irritert på meg selv når jeg gjør det... For det er igrunn en fryktelig ting å gjøre mot et barn. For du sier faktisk at "hvis du kommer nå, så DRAR JEG FRA DEG!" Naturligvis er det en snustom trussel som du (forhåpentligvis) aldri kommer til å gjennomføre, men kan du tenke deg noe mer skremmende enn å bli forlatt av det tryggeste i hele verden? Kan du tenke deg hvor redd et barn blir når vi voksne tar oss den frihet  til å true med at vi skal forlate det? Jeg får frysninger...
Dog skal det sies at voksne ikke mener noe vondt når vi sier dette, men vi VET hvilken effekt det har. I hvertfall de første fire gangene... Den femte gangen er du avslørt og du ender sannsynligvis opp med å bære barnet ditt under armen. Det fantastiske er at vi fortsetter å bruke den samme teknikken uten at den har noen effekt.

Jeg lurer på om det faktisk ikke er lov engang?!?

La meg sjekke...

Jepp, ganske riktig....For en tid tilbake ble det gjort en endring i barneloven. I loven presiseres det at barn ikke skal utsettes for skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs opptreden. Dette kan for eksempel omhandle innelåsing av barnet i et rom, bruk av trusler om straff eller trusler om at barnet skal bli forlatt eller skadet, latterliggjøre 
barnet mens andre hører på eller følelsesmessig avvise barnet.

Du kan lese en artikkel om denne lovendringen her

Ser man det, ser man det....

Takk og lov for at det finnes fornuftige mennesker som lager slike regler og lover for barna våre. For når man er barn er det nemlig ikke så enkelt å si ifra... Det er det vi voksne som må hjelpe til med. I hvert fall når det kommer til alvorlige saker hvor barn trenger hjelp fra oss voksne. Og jammen har jeg ikke blogget om det tidligere. Dette kan du lese om i innlegget: Å være den ene.


Det forundrer meg (og fascinerer meg, som den pedagognerden jeg har blitt) at voksne til stadighet skal straffe eller irettesette barn ved å true med å ta bort et gode, eller skremme med tomme trusler.
Hvis du ikke slutter å grine så får du ikke lørdagsgodteri...
Hvis du ikke gjør som jeg sier så kan du bare glemme å dra på lekeland... ( her er du GARANTERT å "helle bensin på bålet")
Hvis du ikke holder opp med å leke med ball inne så tar jeg den fra deg...
osv, osv... Men folkens.. det er jo BARN! Hva med å forklare HVORFOR de ikke kan spille ball inne?
Eller hva med å senke kravene litt, ofte har vi nemlig skyhøye og uoverkommelige krav til barn.
Så kanskje er det på tide at vi voksne tar oss sammen og tenker før vi åpner munnen når vi snakker til barn?

Dette ble et "strengt" pekefingerpedagognerd-innlegg, men kanskje det faktisk er på tide å slutte med alle de tomme truslene( som vi aldri gjør alvor av) og heller ta helomvending og si noe med en mer positiv klang. Tro meg, det er faktisk mulig... Og vet du hva? Du vil mest sannsynlig få et barn som ikke gråter og setter seg på bakbeina også.
HURRA, EN VINN- VINN SITUASJON! Det kan jeg like.