Om å savne...

Mamma's kjæreste kommer fra Bergen. Mamma's kjæreste har en gutt som bor i Bergen. Det betyr at mamma's kjæreste i perioder må være i Bergen for å være sammen med gutten sin. Verdens fineste Alexander Mathias.

Når man er 7 år, er ikke det alltid så enkelt å forstå. Når man er 5 år kan det være enda vanskeligere. I vår var Henrik VELDIG sint på mamma. Mamma kunne ikke forstå hvorfor. Henrik var sint og lei seg i noen dager i en periode før alt var tilbake til normalen. Dette skjedde et par ganger før det gikk opp for mamma hva som gjorde at Henrik var så sint. En dag fikk jeg mine mistanker bekreftet. En dag da Henrik gråt og var veldig sint spurte jeg: " Henrik, vet du hvorfor du er så sint?" Henrik fortsatte bare å gråte... Mamma: "Henrik, kan du fortelle meg hva det er som gjør at du er så lei deg?" Det blir stille og mamma skjønner at nå kommer det... 

"Jeg er ikke sint! Jeg er lei meg! Jeg er lei meg fordi Thomas må reise til Bergen og da savner jeg han så masse! Jeg blir lei meg fordi jeg savner Thomas, Alexander og Bella!" Og dette sier han med klar og tydelig stemme. Tenk å greie det da! Jeg blir først bare veldig imponert over at han greier å sette ord på det han faktisk tenker og føler. Deretter synes jeg synd på han og får litt vondt i hjertet fordi dette er jo endel av hverdagen hans som vi voksne har valgt (for han) at han skal leve med og i. 

Mamma og Henrik finner sofaen og koser litt mens vi snakker om hvorfor Thomas i perioder også må være litt i Bergen. At der er det også en gutt som savner pappaen sin når han er her hos oss. Vi snakker om at det kan være trist å savne noen, men også litt fint for da kan vi glede oss til den vi savner kommer tilbake. 

Mamma foreslår at vi kan snakke med Thomas og Alexander på Skype, slik vi gjør med pappa når han er på jobb ute på plattformen. Da kan vi både høre og se hverandre. Og om vi er heldig så kanskje vi får "Bella" på skjermen også? "Bella er en dalmatiner som bor hjemme hos Alexander på Sotra. Vi har vært så heldige å få låne Bella et par ganger hit til Ålesund til stor lykke for guttene. Henrik har blitt så glad i "Bella", at han etter første møte døpte om alle kosebamsehundene til nettopp "Bella", bortsett fra en som har fått beholde navnet "Timmy" etter Thomas sin hund. 

Og mamma forstår at dette ikke er enkelt for en på 5 år. Mamma savner jo også. Men vi får raskt alle mann på Skype og roen senker seg i huset. Humøret er tilbake til normalen og savnet er litt enklere å håndtere for oss alle. Vi savner fortsatt både Thomas, Alexander og "Bella" når de ikke er hos oss i Ålesund, men så har vi heldigvis funnet en lur løsning om kan hjelpe oss mens vi venter på de. 

Den kvelden legger Henrik seg sammen med to kosebamsehunder..."Bella" og "Timmy". Når mamma går innom for å se til Henrik før hun legger seg er det dette som møter henne...

Rundt foten har Henrik tatt på Armbåndsuret til Thomas som han har funnet på nattbordet. 

Langt borte, men litt nærme likevel...

Det er endel utfordringer som følger med når mamma og pappa ikke bor sammen og det kommer nye kjærester inn. Utfordringer som innimellom kan være vanskelige, men som er utrolig lærerike og som gjør at vi lærer hverandre å kjenne på nye måter og faktisk fører oss nærmere hverandre. Vi blir litt tvunget til å sette ord på følelser og tanker hos oss selv, samtidig som vi også blir flinkere til å se hverandres behov. 

Så langt tror jeg vi har klart oss godt, og i morgen skal jeg finne frem bilder av Thomas, Alexander og Bella som vi kan ha på kommoden vår på stua.